Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge ble etablert 20. november 2012 under navnet Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Dette som følge av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss, som trådte i kraft 1. januar 2014. Stiftelsens formål var å forvalte eierandeler i banken og dele ut midler til allmennyttige formål i Agder og Telemark, som utgjorde Sparebanken Sør sitt virkeområde på etableringstidspunktet.
Historien til Sparebanken Sør strekker seg tilbake til etableringen av Christianssands Sparebank i 1824 og Arendals Sparebank i 1825, som var blant de første sparebankene i Norge. Gjennom en rekke fusjoner og sammenslåinger, blant annet dannelsen av Aust-Agder Sparebank i 1973 og etableringen av Sparebanken Sør i 1984, har banken utviklet seg til en betydelig regional aktør. I mai 2025 fusjonerte Sparebanken Sør med Sparebanken Vest og dannet Sparebanken Norge, hvor Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge er største eier av egenkapitalbeviset SBNOR.
Som en konsekvens av fusjonen til Sparebanken Norge, endret stiftelsen navn til Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge i 2025.
Gaveutdelinger
De første utbyttene fra egenkapitalbevisene ble tilført stiftelsen i 2014 og muliggjorde de første gaveutdelinger til allmennyttige formål. Etter dette har stiftelsen årlig delt ut betydelige beløp til prosjekter og tiltak som fremmer bærekraftig utvikling, demokrati, inkludering og bedre psykisk helse i regionen. Dette arbeidet bidrar til å videreføre sparebanktradisjonene og styrke lokalsamfunnene i Agder og Telemark.
I 2016 tok stiftelsen opp et lån på 60 millioner kroner for å delta i en emisjon i Sparebanken Sør. Emisjonen kom uventet, etter at Finanstilsynet høsten 2015 signaliserte behov for raskere oppbygging av kapitaldekning i banksektoren. Manglende frie midler gjorde at stiftelsen måtte låne for å opprettholde eierandelen, og gaveutdelingene ble derfor strammet inn i årene som fulgte. I 2017 ble kun 17 % av overskuddet fra egenkapitalbevisene delt ut som gaver.
Stiftelsen får tilført mere kapital
I 2022 ble om lag 3 milliarder kroner konvertert fra bankens grunnfond til egenkapitalbevis og overført til stiftelsen. Det styrket den økonomiske robustheten og ga rom for økte gaveutdelinger. For å bidra til en mer korrekt markedsprising og økt likviditet i egenkapitalbeviset, besluttet generalforsamlingen at stiftelsen skulle selge seg noe ned. Prosessen ble midlertidig satt på pause på grunn av uro i finansmarkedene, men ble gjenopptatt og gjennomført i 2023. Nedsalget ble sluttført i november 2023 med stor interesse fra både profesjonelle investorer og over 8000 privatpersoner, og kursen steg fra 125 kroner til over 180 kroner på kort tid.
Profesjonalisering av stiftelsen
I 2022-2025 økte gaveutdelingene i takt med utbyttene fra egenkapitalbevisene, og styret styrket samtidig administrasjonen for å møte kravene som stor bankeier og forvalter av en betydelig finansportefølje. Daglig leder med erfaring fra bank og kapitalforvaltning ble ansatt i mai 2023, organisasjonen ble ytterligere styrket høsten 2023, og ved utgangen av 2024 var ytterligere to medarbeidere på plass. Mot slutten av 2025 var finansporteføljen om lag 7 milliarder kroner, og stiftelsen var blant de største sparebankstiftelsene i Norge målt i forvaltet kapital. Stiftelsen tok også initiativ til et felles søknads- og gavebehandlingssystem med tilhørende digital søknadsportal, for å øke transparens og effektivitet i gavearbeidet.
Utdeling per år siden fra 2014 til 2025
I 2025 endret Sparebankstiftelsen regnskapspraksis, slik at hele prosjektkostnaden nå innvilges og regnskapsføres i det året midlene tildeles. Tidligere ble nye prosjekter innvilget for ett år av gangen, med intensjonsvedtak om støtte for resten av prosjektperioden. Tallet for 2025 inkluderer en ekstrabevilgning på 122 mill. kroner.
Utvikling i antall innvilgede prosjekter per år
