Hvordan står det til med levekårene i Agder og Telemark, egentlig?

Ved utgangen av 2025 hadde Agder 323 930 innbyggere og Telemark 177 923. Agder er Norges syvende største fylke og har hatt rask vekst siden 2010, særlig grunnet høy innvandring. Fylket har også en yngre befolkning og litt høyere fødselstall enn landsgjennomsnittet.  Også Telemark har hatt vekst, til tross for negativt fødselsoverskudd siden 2012, hovedsakelig på grunn av innvandring. I perioden 2022-2025 har begge fylker hatt høy nettoinnvandring, og da særlig flyktninger fra Ukraina, noe som har stabilisert folketallet i mange av distriktskommunene.

I 2025 var 57 854 personer i Agder innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, omtrent halvparten med europeisk bakgrunn. I Telemark var tilsvarende tall 31 420, med flest fra Ukraina og Polen.

De nasjonale befolkningsframskrivingene for 2024 viser en fortsatt befolkningsvekst i Norge frem mot 2050, men at den vil bli lavere i årene etter 2050. Framskrivingene til Statistisk sentralbyrå viser at fremtidens befolkning vil bestå av flere eldre og innvandrere enn per d.d., samt at befolkningen i Norge vil øke fra ca. 5,59 millioner i 2025 til 6 millioner i 2040. Noe av årsaken til at befolkningen øker, er at vi har bedre helse og vi lever lenger. Dette medfører at det stadig blir færre i yrkesaktiv alder til å forsørge barn, unge og eldre. De nasjonale befolkningsframskrivingene viser også at sentraliseringen av befolkningen vil fortsette.

Befolkningsframskrivingene viser at Agder vil få flere eldre (66-95+ år) og færre i yrkesaktiv alder (18-66 år) fram mot 2040. Lavere fødselstall fører til økt fødselsunderskudd og svekket aldersbæreevne, altså færre yrkesaktive per eldre og barn. Samme utfordring gjelder for Telemark, som ifølge SSB kun vil vokse med 4,9 % (8 593) personer fra 2024 til 2050 – og er blant de fem fylkene med lavest vekst. Agder ventes derimot å vokse med 11,9 % (38 160 personer), og ligger blant fylkene med høyest vekst. Til sammenligning ventes Norges befolkning å øke med 10 % frem mot 2050, med unntak av Nordland, som får en liten nedgang på 1 %. Befolkningen vil eldes i alle landets kommuner, men utviklingen vil være spesielt tydelig i distriktskommuner og i områder der folketallet ventes å synke.

I 2024 hadde 33,8 % av befolkningen i Agder og 30,7 % i Telemark høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå (kort og lang), mot 37,9 % nasjonalt. Andelen med kort høyere utdanning (inntil 4 år) var 23,1 % i Telemark og 24,4 % i Agder, begge omtrent likt med landsgjennomsnittet på 25,4 %. Når det gjelder fagskole- og videregående utdanning, ligger Agder og Telemark omtrent likt, og begge fylkene har høyere andeler enn landsgjennomsnittet.

Andel innbyggere og utdanningsnivå i Agder og Telemark:
‍‍

I 2025 var sysselsettingsandelen blant personer i alderen 20–66 år i Agder og Telemark 73,5 %. Det er ingen endring fra 2024 til 2025 for verken Agder eller Telemark. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 76,7 %.

Sysselsettingsandelen (20-66 år) i Agder og Telemark viser at flest jobber i privat sektor og kommunal forvaltning. Begge fylkene har en betydelig industrisysselsetting. Agder har i tillegg en høy andel sysselsatte innen bygg og anlegg, mens Telemark har en stor andel innen tjenesteyting og industri. I Telemark er også IKT og reiseliv viktige næringer. I Agder står prosess-, mekanisk- og leverandørindustri for olje og gass sterkt, med etablerte industriklynger og samarbeid

En del av de sysselsatte arbeider deltid. Kvinner jobber oftere deltid enn menn, og Agder har høyest andel deltidsarbeidende kvinner i landet (20-66 år).

‍

Ifølge Finansdepartementet er arbeidsledigheten i Norge lav sammenlignet med andre land. Arbeidsledigheten kan variere fra måned til måned og blir påvirket av økonomiske faktorer som renteøkninger, olje- og gassindustrien samt bygg- og anleggsbransjen. Nav definerer «helt ledige» som arbeidssøkere som ikke har noe jobb eller deltar på arbeidsmarkedstiltak.  

Arbeidsledige i Agder per november 2025 var 2,0 % av arbeidsstyrken mellom 15-74 år, og i Telemark var denne andelen 2,3 % helt ledig på samme tidspunkt. I landet som helhet var 2,1 % av arbeidsstyrken ledig, noe som viser at Agder og Telemark ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder arbeidsledighet. Det er litt flere menn enn kvinner som er helt arbeidsledige i Agder og Telemark, men fylkene skiller seg ikke mye sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Uføretrygd beregnes etter grad av uførhet, og er innført for å gi inntektssikring til personer mellom 18 og 67 år med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

Agder og Telemark er blant fylkene med høyest grad av uføretrygdede i Norge, og begge fylkene har omtrent like stor andel prosentvis uføre i befolkningen jf. tabellen nedenfor. Den viser at 14,3 % av befolkningen i alderen 18-67 år var uføre i Agder i 2025, og 14,2 % i Telemark, mot 10,5 % på landsbasis. Det er en svak økning fra 2024 for de to regionene.

Prosentvis andel av uføre i befolkningen i alle fylker og hele landet 18-67 år i 2025
‍‍

^*SSB har ikke kjønnsfordelte tall for denne aldersgruppen

Ikke alle uføre er 100 % uføre, noen har gradert uføregrad og er dermed noe i jobb.

Det er vanlig å bruke to tilnærminger for å beregne fattigdom – relativ og absolutt fattigdom. For å beregne dette ser man på inntekten til husholdninger. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer husholdninger som alle personer som bor fast i samme bolig og deler økonomi. Husholdninger med vedvarende lavinntekt brukes derfor ofte som en indikator for å måle fattigdom. I 2024 hadde norske privathusholdninger en medianinntekt etter skatt på 676 100 kroner. Dette er en svak økning fra 2023. Dette betyr da at husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2024 hadde en husholdningsinntekt på 405 660 kroner eller mindre per år i tre år, som er 60 % av medianinntekten. Disse husholdningene regnes da som fattige i Norge. Med en slik lav inntekt vil en ikke kunne kjøpe det samme som de fleste andre, og en vil være relativt fattig. Absolutt fattigdom innebærer at en ikke kan dekke fysiske primærbehov som mat, klær og bolig – og gjelder en svært liten andel av befolkningen i Norge. Flyktninger og personer uten stabil tilknytning til arbeidslivet, som er avhengige av ytelser og sosialhjelp, er særlig utsatt for lavinntekt og fattigdom.

Utviklingen i Norge viser at en økende andel barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen har tredoblet seg siden 2000, men har gått noe ned de siste årene. Telemark er blant de tre fylkene med høyest andel barn i alderen 0-17 år som lever i familier med vedvarende lavinntekt, Agder ligger også høyt. Disse barna lever under den relative fattigdomsgrensen, selv om ikke alle nødvendigvis opplever seg selv som fattige. Vedvarende lav inntekt øker risikoen for dårlig helse, sykdom og for tidlig død. Å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt har også betydelig negativ innvirkning på barns helse og generelle livskvalitet.

Når det gjelder befolkningen som helhet, altså «alle aldre», viser tabellen nedenfor, at andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024 var på 10,7 % i Agder og 11,1 % i Telemark. Dette er en svak nedgang fra perioden 2020-2022.

Andel personer med lavinntekt (2022-2024)
‍

Folkehelseundesøkelsen 2025 gjennomføres av Folkehelseinstituttet og gir oss informasjon om hvordan det står til med Agder og Telemark når det gjelder inkludering, ensomhet og psykisk helse. Telemark har en egen, detaljert fylkesrapport for 2025, mens Agders siste fylkesrapport er fra 2023.

Generelt er det høy trivsel i de to fylkene. Dette gjelder både trivsel i nærmiljøet (73,5% i Agder og 71,0% i Telemark) og opplevd trygghet i nærmiljøet (90% i Agder og 93% i Telemark). Trivsel og trygghet øker med alderen og det er like mange kvinner som menn som trives i nærmiljøet.

I Telemark er det 13% som opplever ensomhet, mot 13,4 % i Agder. I Agder har andelen som var ukentlig sammen med gode venner gått ned, men eldre rapporterer på mindre ensomhet enn yngre.  I Telemark er andelen på 53% og uendret fra 2021.

Når det gjelder psykisk helse på er det en økning av andelen som har psykiske plager både i Agder og Telemark. Generelt er det en nedgang i gjennomsnittlig tilfredshet med livet og positive følelser. Folkehelseinstituttet forklarer utviklingen som en uheldig kombinasjon av økt økonomisk press, økt ensomhet og økte psykiske plager.

Ungdata er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Den er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5. til 7. trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Den om fatter et bredt spekter av temaområder. I denne oversikten har vi valgt ut noen enkelte variabler for å se på tilstanden til de unge i Agder og Telemark som er relevante for våre strategiske satsingsområder. Hver region velger selv hvordan de fremstiller og publiserer undersøkelsen. Derfor er det ikke alltid tallene er direkte sammenlignbare, selv om de sier noe om samme tema.

Tilstanden for Telemark (2024)

Prosentandelen som gjennomførte videregående opplæring totalt i Agder og Telemark i 2024 var noe lavere enn landsgjennomsnittet, dette gjelder spesielt studieforberedende. I Agder fullfører en noe høyere andel yrkesfaglige utdanningsprogram på normert tid sammenlignet med nasjonale tall, men total gjennomføring er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Telemark lå om lag på nivå med landsgjennomsnittet på fullføring av yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange fullfører yrkesfag, bare ikke på normert tid. Ser man på fullføring innen 5 eller 6 år, stiger tallene betydelig.

Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid, 2018–2024
‍

I 2024 var 9,9 % av unge i alderen 15-29 år i Norge verken i arbeid, utdanning, deltakere i arbeidsmarkedstiltak eller opplæring. Denne gruppen omtales som NEETs.

I 2024 var 10,2 % av unge i alderen 15-29 år bosatt i Agder utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak/opplæring. Dette tilsvarte 6 301 personer. I Telemark var andelen høyere, med 11,0 %, tilsvarende 3 306 personer. Kjønnsforskjellene er små i begge fylker, men andelen unge utenfor arbeid og utdanning er noe lavere i Agder enn i Telemark.

15–29  år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak 2024
‍

Innbyggerundersøkelsen som gjennomføres av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) viser at det i 2026 er en økende tillit til regjeringen og Stortinget, men tillit til den offentlige forvaltningen er gått ned. Det har også innbyggernes tillit til hverandre.

Tabellen nedenfor viser prosentvis andel som har høy tillit til de forskjellige enhetene i Agder og Telemark, samt den nasjonale prosentvise fordelingen. Det er generelt høy tillit til både forsvaret, politiet og domstolene. Agder og Telemark ligger noe under landsgjennomsnittet. Om lag halvparten av befolkningen har tillit til den offentlige forvaltningen, men Agder og spesielt Telemark ligger noe inder landsgjennomsnittet.

Det er svært stor tillit til valgsystemet. Når det gjelder tillit til kommunepolitikere, skiller Telemark seg med lavere grad av tillit på 36%, mens Agder på 50% er over landsgjennomsnittet på 48%. Det er noe lavere tillit til politiske partier. Her er både Agder og Telemark under landsgjennomsnittet.

Litt under halvparten har tillit til nyhetsmedier, og både Agder og Telemark ligger noe under landsgjennomsnittet.

‍

Ifølge Levekårsundersøkelsen stemmer 76 % av befolkningen i Agder ved valg, og 76,3 % i Vestfold og Telemark, altså er valgdeltakelsen ganske lik i de to fylkene. Dette er litt lavere enn i landet generelt, da valgdeltakelsen nasjonalt er på 77,2 %.