Hvordan står det egentlig til med levekårene i Agder og Telemark?

Ved utgangen av 2024 hadde Agder 322 188 innbyggere og Telemark 177 863 [1]. Agder er Norges syvende største fylke og har hatt rask vekst siden 2010, særlig grunnet høy innvandring. Fylket har også en yngre befolkning og litt høyere fødselstall enn landsgjennomsnittet [2].¹ Også Telemark har hatt vekst, til tross for negativt fødselsoverskudd siden 2012, hovedsakelig på grunn av innvandring [3]. I perioden 2022-2024 har begge fylker hatt høy nettoinnvandring, og da særlig flyktninger fra Ukraina, noe som har stabilisert folketallet i mange av distriktskommunene.

I Agder har Kristiansand, Grimstad og Arendal kommune hatt høyest befolkningsvekst i perioden 2019-2024, mens Åmli og Risør har hatt lavest vekst. I Telemark er det Hjartdal og Midt-Telemark kommune som har hatt høyest vekst i perioden 2021-2025, mens Tinn kommune har hatt en nedgang i innbyggertallet [4,3].

I 2024 var 45 497 personer i Agder innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, omtrent halvparten med europeisk bakgrunn. I Telemark var tilsvarende tall 24 420, med flest fra Ukraina og Polen [5, 6]. Andelen innvandrere i Telemark har økt fra 7 % i 2010 til 14 % i 2024, men er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet på 16,8 % jf. [6, 7]. Innvandringen skyldes arbeid, familiegjenforening, flukt og utdanning. Siden 2021 har andelen med fluktbakgrunn økt [8].

I 2024 ble det født 54 269 barn i Norge, og er en økning på 1700 fra 2023 [9]. Av disse ble 2155 født i Agder og 1428 født i Telemark [10].

Fødselsoverskudd er antall fødte per år minus antall døde [11].

Det er en økende global tendens at flere foretrekker å bosette seg i sentrale områder, enten i byer eller tettsteder. Hovedårsakene til dette er befolkningsaldring, innvandring og et ønske om å bo nær arbeidsmarkedet og nødvendige tjenester [1].

Agder: Omtrent 85 % av befolkningen i Agder bodde i en kystkommune per 1. januar 2024. Kystkommunene i Agder knyttes sammen av tettsteder og byer, ligger ved E18/E39, og representerer slik et sammenhengende arbeidsmarked. Kristiansand, Lindesnes, Grimstad og Arendal kommune hadde flest innbyggere i Agder i 2024, mens Åseral var den minste kommunen med 923 innbyggere i 2024 [1].

Telemark: I Telemark fylke har 14 av 17 kommuner hatt en økning i folketallet fra 2021 til 2025, hvor alle kommunene har hatt en nettoinnvandring de siste 20 årene [2]. Midt-Telemark, Hjartdal og Nissedal kommune har hatt størst prosentvis vekst i folketallet i 2021-2025, mens Tinn kommune har hatt en liten nedgang [2]. De største kommunene i Telemark er Skien, Porsgrunn og Bamble, og her bor 56 % av alle innbyggerne i Telemark.

Det at de fleste innbyggerne ønsker å bo sentralt, kan medfører at distriktskommuner kan oppleve økende utfordringer med å få rekruttert arbeidskraften de trenger. Økt innvandring har bidratt til en positiv befolkningsutvikling i en del av distriktskommunene [2].

De nasjonale befolkningsframskrivingene for 2024 viser en fortsatt befolkningsvekst i Norge frem mot 2050, men at den vil bli lavere i årene etter 2050. Framskrivingene viser at fremtidens befolkning vil bestå av flere eldre og innvandrere enn per d.d., samt at befolkningen i Norge vil øke fra ca. 5,55 millioner i 2024 til 6 millioner i 2040 [1]. Noe av årsaken til at befolkningen øker, er at vi har bedre helse og vi lever lenger. Dette medfører at det stadig blir færre i yrkesaktiv alder til å forsørge barn, unge og eldre [2]. De nasjonale befolkningsframskrivingene viser også at sentraliseringen av befolkningen vil fortsette [3].

Figur 1 viser den demografiske fordelingen på personer etter alder i Agder og Telemark i 2024. Selv om det bor flere innbyggere i Agder enn i Telemark, viser figuren at fordelingen mellom generasjonene er noenlunde lik i de to fylkene. Figuren viser også at det ble født færre barn de siste 10 årene enn tidligere i begge fylkene.

‍

Figur 1: Demografisk fordeling på personer etter alder i Agder og Telemark 2024 [4].

Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen i Norges kommuner utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting, innvandring og utvandring [7]. Befolkningsframskrivinger er usikre, og må brukes på en korrekt måte [3].

Befolkningsframskrivingene viser eksempelvis at Agder vil få flere eldre (66-95+ år) og færre i yrkesaktiv alder (18-66 år) fram mot 2040 jf. figur 2 [5, 6]. Lavere fødselstall fører til økt fødselsunderskudd og svekket aldersbæreevne, altså færre yrkesaktive per eldre og barn. Samme utfordring gjelder for Telemark, som ifølge SSB [7] kun vil vokse med 4,9 % (8 593) personer fra 2024 til 2050 – og er blant de fem fylkene med lavest vekst. Agder ventes derimot å vokse med 11,9 % (38 160 personer), og ligger blant fylkene med høyest vekst. Til sammenligning ventes Norges befolkning å øke med 10 % frem mot 2050, med unntak av Nordland, som får en liten nedgang på 1 % [3]. Befolkningen vil eldes i alle landets kommuner, men utviklingen vil være spesielt tydelig i distriktskommuner og i områder der folketallet ventes å synke.

Figur 2: Befolkningssammensetning i Agder 2024 og 2040 inkl. Aldersbæreevne. (Figur hentet fra: Agder fylkeskommune med kildetabeller SSB 12882 og SSB 07459).

I 2023 hadde 33,2 % av befolkningen i Agder og 30,2 % i Telemark høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå (kort og lang), mot 37,4 % nasjonalt [1, 2]. Andelen med kort høyere utdanning (inntil 4 år) var 24,3 % i begge fylker, omtrent likt med landsgjennomsnittet på 25,4 %. Når det gjelder fagskole- og videregående utdanning, ligger Agder og Telemark omtrent likt, og begge fylkene har høyere andeler enn landssnittet [1] jf. tabell 1.

Tabell 1: Andel innbyggere og utdanningsnivå i Agder og Telemark [1,2].

‍

I 2024 var sysselsettingsandelen blant personer i alderen 20-66 år 73,6 % i Agder og Telemark, noe lavere enn landsgjennomsnittet på 77,2 %. Innvandrere i samme aldersgruppe, har lavere andel sysselsetting enn resten av befolkningen og ligger på 62,8 % prosent,² og det er innvandrerkvinner som har den laveste sysselsettingsandelen [1, 2].

Sysselsettingsandelen (15-74 år) i Agder og Telemark viser at flest jobber i privat sektor og kommunal forvaltning (figur 3 og 4). Begge fylkene har en betydelig industrisysselsetting. Agder har i tillegg en høy andel sysselsatte innen bygg og anlegg, mens Telemark har en stor andel innen tjenesteyting og industri. I Telemark er også IKT og reiseliv viktige næringer [3]. I Agder står prosess-, mekanisk- og leverandørindustri for olje og gass sterkt, med etablerte industriklynger og samarbeid [2].

Figur 3 og 4 viser hvordan de sysselsatte (15-74 år) er fordelt på de fem mest sentrale sektorene i) privat sektor, ii) statsforvaltning, iii) kommunal forvaltning, iv) offentlig eide foretak og v) fylkeskommunal forvaltning jf. figur 3 for Agder og figur 4 for Telemark.

Andel sysselsatte i Agder, fordelt på sektor for 2024 (15-74 år)

Arbeidsledigheten i Norge anses å være lav sammenlignet med andre land [1]. Arbeidsledigheten kan variere fra måned til måned og blir påvirket av økonomiske faktorer som renteøkninger, olje- og gassindustrien samt bygg- og anleggsbransjen. Nav definerer «helt ledige» som arbeidssøkere som ikke har noe jobb eller deltar på arbeidsmarkedstiltak [2].

Arbeidsledige i Agder per november 2024 var 2,1 % av arbeidsstyrken mellom 15-74 år, og i Telemark var denne andelen 2,3 % helt ledig på samme tidspunkt. I landet som helhet var 2,0 % av arbeidsstyrken ledig, noe som viser at Agder og Telemark ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder arbeidsledighet [2]. Det er litt flere menn enn kvinner som er helt arbeidsledige i Agder og Telemark, men fylkene skiller seg ikke mye sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Privat økonomi og likestilling henger tett sammen. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge vedvarer. En ny nasjonal studie fra Institutt for samfunnsforskning [1] viser at den gjennomsnittlige forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn holdt seg stabil på rundt 13 % i perioden 2015-2022, hvor menn tjener mest. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med samme jobb – altså innenfor samme sektor, næring og yrke, med lik utdanning, erfaring og stillingsprosent – er på åtte prosent, i favør menn. Når kvinner og menn har samme arbeidsgiver, reduseres forskjellen til seks prosent [1]. I snitt har kvinner høyere utdanningsnivå enn menn, men velger fagfelt og roller som ofte gir lavere lønn [1].

Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn i Agder og Telemark, og viser at lønnsnivået i Agder og Telemark er lavere enn landet som helhet, og at kvinner har en betydelig lavere gjennomsnittslønn enn menn [2].

Tabell 2: Gjennomsnittlig månedslønn til kvinner og menn i Agder og Telemark i 2024

‍

Uføretrygd beregnes etter grad av uførhet, og er innført for å gi inntektssikring til personer mellom 18 og 67 år med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade [1].

Agder og Telemark er blant fylkene med høyest grad av uføretrygdede i Norge, og begge fylkene har omtrent like stor andel prosentvis uføre i befolkningen jf. tabell 3 [2]. Tabellen viser at 14,2 % av befolkningen i alderen 18-67 år var uføre i Agder i desember 2024, og 14,1 % i Telemark, mot 10,5 % på landsbasis. Tabellen viser at det har vært en økning fra 2023 til 2024.

Tabell 3: Prosentvis andel av uføre i befolkningen i alle fylker og hele landet 18-67 år desember 2024

‍

Kilde: [2]

Antall uføretrygdede har økt jevnt i Norge, særlig blant kvinner og unge under 30 år jf. figur 6. For gruppen «unge uføre» som er unge i alderen 18-29 år er andelen med uføretrygd i Agder på 3,5 % og i Telemark på 3,7 % mot et landsgjennomsnitt på 2,7 % (jf. tabell 4). Dette er en gruppe som har økt over tid, og i 2024 tilsvarer dette 1 662 personer i Agder og 857 personer i Telemark [3]. Og selv om økningen i andel unge uføre har bremset opp noe de siste tre årene, er dette en utvikling som vekker bekymring – både fordi uføretrygd er en permanent ytelse som kan føre til langvarig utenforskap og lavere inntekt, men også fordi en økning av uføre øker velferdsstatens utgifter, særlig over tid [1].

Figur 6 viser at det har vært en økning i antall unge uføre i hele landet de siste 11 årene, og den viser at Agder og Telemark har en høyere andel unge uføre enn landsgjennomsnittet i Norge.

‍

*SSB har ikke kjønnsfordelte tall for denne aldersgruppen

Ikke alle uføre er 100 % uføre, noen har gradert uføregrad og er dermed noe i jobb. I Agder var rundt 5 000 uføre delvis i arbeid i 2023, og disse personene arbeider da i tillegg til å få uføretrygd: De tilsvarte 17 % av alle uføre i fylket, mot 15,9 % nasjonalt. I Vestfold og Telemark (2020-2023) var 16,3 % av de uføre delvis uføre [6].

Det er vanlig å bruke to tilnærminger for å beregne fattigdom – relativ og absolutt fattigdom. For å beregne dette ser man på inntekten til husholdninger. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer husholdninger som alle personer som bor fast i samme bolig og deler økonomi. Husholdninger med vedvarende lavinntekt brukes derfor ofte som en indikator for å måle fattigdom [1].

Relativ fattigdom betyr at man ikke den økonomien og levekårene som er vanlig eller nødvendig i det samfunnet man lever i – sammenlignet med andre.

Absolutt fattigdom betyr at man ikke har økonomi til å dekke fysiske primærbehov som mat, klær og bolig [1].

I 2023 hadde norske privathusholdninger⁴ en medianinntekt etter skatt på 635 400 kroner [2]. Dette betyr da at husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2023 hadde en husholdningsinntekt på 382 240 kroner eller mindre per år i tre år, som er 60 % av medianinntekten på 635 400 kroner. Disse husholdningene regnes da som fattige i Norge.

Medianinntekt i kroner betyr inntekten på midten når vi sortere alle inntektene fra lavest til høyest i Norge [3]. Medianinntekt er ikke en gjennomsnittsinntekt.

Vedvarende lavinntekt betyr at den samlede inntekten til en husholdning er under 60 % av medianinntekten over en periode på tre år [4].

Med en slik lav inntekt vil en ikke kunne kjøpe det samme som de fleste andre, og en vil være relativt fattig [1]. Absolutt fattigdom innebærer på sin side at en ikke kan dekke fysiske primærbehov som mat, klær og bolig – og gjelder en svært liten andel av befolkningen i Norge. Flyktninger og personer uten stabil tilknytning til arbeidslivet, som er avhengige av ytelser og sosialhjelp, er særlig utsatt for lavinntekt og fattigdom.

Utviklingen i Norge viser at en økende andel barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen har tredoblet seg siden 2000, men har gått noe ned de siste årene [5]. Både Agder og Telemark ligger over landsgjennomsnittet. Telemark er blant de tre fylkene med høyest andel barn i alderen 0-17 år som lever i familier med vedvarende lavinntekt, med en andel på 15,1 %, ifølge tabell 5 og 6 [6]. Agder ligger også høyt, med en andel på 12,8 %, og er dermed blant de syv fylkene med høyest andel barn i denne kategorien (tabell 5 og 6). Disse barna lever under den relative fattigdomsgrensen, selv om ikke alle nødvendigvis opplever seg selv som fattige [jf. 1]. Samtidig vet vi at vedvarende lav inntekt øker risikoen for dårlig helse, sykdom og for tidlig død. Å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt har også betydelig negativ innvirkning på barns helse og generelle livskvalitet [5].

Når det gjelder befolkningen som helhet, altså «alle aldre», viser tabell 6, at andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2020-2022 var på 11,1 % i Agder og 11,5 % i Telemark. Begge fylkene ligger dermed over landsgjennomsnittet, som i samme periode var på 9,8 % [6].

Tabell 5: Andel barn 0-17 år som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt fra 2015-2022 i Norge [6].

‍

Omtrent to tredjedel av de unge i ungdomsskolealder i Agder og Telemark oppgir at de er fornøyde med lokalmiljøet sitt ifølge Ungdata-undersøkelser gjennomført i 2022 og 2024 [1-6].

Noe over halvparten av barn og unge er med i organisert aktivitet på fritiden. Når det gjelder det relasjonelle, rapporterer en stor andel barn og unge i både Agder og Telemark at de har en fortrolig venn, og at de er fornøyde med foreldrene sine. Resultatene er i stor grad på linje med nasjonale gjennomsnittstall.

Tabell 7: Ungdata-undersøkelser Agder 2022, Telemark og nasjonalt 2024

‍

Note. bs = barneskolen, us = ungdomsskolen og vgs = videregående skole

Hvordan unge har det på skolen er et viktig aspekt ved trivsel, da store deler av tiden tilbringes der. Resultater fra elevundersøkelser [7] viser en ganske høy trivsel på skolen, for jenter og gutter, både i Agder og Telemark. På en skala fra 1 til 5, der 5 er høyest, skårer både jenter og gutter mellom 4 og 4,3. Dette gjelder hele skoleløpet fra mellomtrinn til videregående skole. Nasjonalt er snittet for 7. årstrinn på 4,1, for 10. årstrinn på 4,0 og for 3. vgs. på 4,2. Det innebærer at elevene i Agder og Telemark skårer ganske likt som landet ellers.

‍

Prosentandelen som gjennomførte videregående opplæring totalt i Agder og Telemark i 2023 var noe lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt andelen gutter som gjennomførte i Telemark var mindre. Færre fullførte studiespesialiserende i Agder og Telemark sammenlignet med landsgjennomsnittet [1]. I Agder var det en høyere andel både jenter og gutter som gjennomførte yrkesfaglige utdanningsprogram enn i Telemark, og i landet ellers. Telemark lå noe under nasjonale tall på fullføring av yrkesfaglige utdanningsprogram, og da spesielt når det gjelder gutter, der under halvparten fullførte.

‍

NEETS: Ofte brukes begrepet NEETS når ungt utenforskap omtales, og det står for «Young people who are Not in Employment, Education or Training [1]. Begrepet NEETS omhandler altså en spesifikk gruppe av de som lever i utenforskap.

I 2021 var 7,4 % av unge i alderen 15-29 år i Norge verken i arbeid, utdanning, deltakere i arbeidsmarkedstiltak eller opplæring. Denne gruppen omtales som NEETs. Selv om andelen NEETs i Norge er lav sammenlignet med mange andre europeiske land, har de som faller utenfor ofte mer sammensatte utfordringer en tilsvarende grupper i andre land [2].

I 2023 var 10,5 % av unge i alderen 15-29 år bosatt i Agder utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak/opplæring. Dette tilsvarte 6 390 personer. I Vestfold og Telemark var andelen høyere, med 11,5 %, tilsvarende 8 306 personer [3]. Kjønnsforskjellene er små i begge fylker, men andelen unge utenfor arbeid og utdanning er noe lavere i Agder enn i Vestfold og Telemark jf. figur 10.

‍

I Agder er det 74 % som mener at folk flest er til å stole på [1], mens 73 % i Vestfold og Telemark er 73 % oppgir det samme. Tilliten til politiske parti er ganske lav, da 34 % i Vestfold og Telemark oppgir at de har tillit og 40 % i Agder. Omtrent halvparten av befolkningen i de to fylkene har tillit til den offentlige forvaltningen, 52 % i Vestfold og Telemark og 54 % i Agder. Når det gjelder nyhetsmedier oppgir 49 % i Vestfold og Telemark, og 52 % i Agder at de har tillit til disse. Generelt er trendene i begge fylker på linje med nasjonale tall. Trender over tid viser generelt en nedgang i tillit i befolkningen i Norge, da resultater fra samme undersøkelse i 2021 viste at 78 % hadde tillitt til folk flest, 42 % hadde tillit til politiske parti og 62 % hadde tillit til offentlig forvaltning. Når det gjelder nyhetsmedier har derimot tilliten gått opp, da bare 40 % hadde tillit til disse i 2021.

‍

I Agder oppgir 48 % at de har tillit til regjeringen [1], mens i Vestfold og Telemark er denne andelen på 45 %. Når det gjelder tillit til Stortinget, oppgir 54 % i Agder at de har tillit, mens andelen i Vestfold og Telemark er på 51 %. Tallene viser at det er noe høyere tillit til sentrale myndigheter i Agder enn i Vestfold og Telemark. Samtidig viser resultater fra undersøkelsen at tilliten til lokale myndigheter er ganske lik i de to fylkene, da 49 % i Agder og 48 % i Vestfold og Telemark og oppgir at de har tillit til kommunestyre/byråd.

Tilliten til politiet er ganske høy i begge fylker, da 76 % i Vestfold og Telemark oppgir tillit, og 77 % i Agder. Også domstolene har mange tillit til, da 76 % i Vestfold og Telemark svarer positivt på spørsmål om dette, og 75 % i Agder. Generelt er trendene i de to fylkene like nasjonale tall. Trender over tid viser en tydelig nedgang i tillit til myndighetene nasjonalt, da resultater fra 2021 viste at 64 % hadde tillit til regjeringen, 67 % til Stortinget, 56 % til lokale myndigheter, 81 % til politiet og 82 % til domstolene.

‍

Ifølge Levekårsundersøkelsen [1], stemmer 76,0 % av befolkningen i Agder ved valg, og 76,3 % i Vestfold og Telemark, altså er valgdeltakelsen ganske lik i de to fylkene. Dette er litt lavere enn i landet generelt, da valgdeltakelsen nasjonalt er på 77,2 %.

Både i Agder og Vestfold/Telemark skårer befolkningen 7.4 på en fornøydhetsskala fra 0 til 10, der 10 er høyest fornøydhet [1]. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet nasjonalt på 7.3, og de to fylkene ligger i gruppen fylker med høyest skår.

‍

Generelt er det 13,4 % som opplever ensomhet i Agder [1]. Av kvinner oppgir 14,8 % at de opplever ensomhet. Tallet er noe lavere for menn, med 11,7 % som oppgir at de opplever ensomhet. De med høyere utdanning oppgir generelt mindre ensomhet enn de som har lavere utdanning. Menn med grunnskole som eneste utdanning har høyest tall på 23 % som opplever ensomhet, etterfulgt av kvinner med kun grunnskole, hvorav 21 % opplever ensomhet. Når det gjelder alder, vises en generell trend, at ensomhet er høyest når en er ung voksen, (25 % kvinner, 22 % menn). Videre opplever man seg gradvis mindre ensom i løpet av livet, og man kjenner seg minst ensom i 70-årene (7 % for kvinner, 5 % for menn), før dette snur og opplevelsen av ensomhet øker igjen ved 80 år. I folkehelseundersøkelsen gjennomført i Vestfold og Telemark [2] (da de var et sammenslått fylke) oppgir også en større andel kvinner (13,2 %) at de er ensomme sammenlignet med mennene (9,5 %). Trendene i Vestfold og Telemark er like som i Agder, ensomhet minker med alder, og med høyere utdanning.

‍

Utenforskap brukes i dagligtale om manglende sosial tilknytning til samfunnet rundt (Tjora, 2024). Det innebærer at enkeltmennesker eller grupper av mennesker står utenfor samfunnet ved at de ikke deltar i arbeidsliv eller utdanning, eller ved at de mangler språklig eller kulturell tilknytning til samfunnet generelt.

NEETS: Ofte brukes begrepet NEETS når ungt utenforskap omtales, og det står for «Young people who are Not in Employment, Education or Training (Fyhn et al., 2021). Begrepet NEETS omhandler altså en spesifikk gruppe av de som lever i utenforskap.

Når det gjelder arbeidsledighet, var 2,1 % i Agder helt ledige i 2024 [3], omtrent som i landet generelt, med 2,0 % ledighet. I Telemark var ledigheten noe høyere, da 2,3 % var helt ledige. Tall for uføretrygdede viser at utenforskap er et problem i begge fylker, da 14,2 % var uføretrygdet i Agder i 2023-2024 [4], sammenlignet med 10,5 % uføretrygdede i landet generelt. Telemark har 14,1 % uføretrygdede, altså ligger både Agder og Telemark høyere enn landet generelt (Se også 1.8. og 1.9). For informasjon om trivsel, relasjoner og lignende, se under Hvordan trives folk i Agder og Telemark.

En psykisk lidelse innebærer at en er plaget av psykiske symptomer over lang tid, for eksempel depresjon eller angst, og at dette gir en redusert funksjon i dagliglivet [1].

Psykiske plager innebærer symptomer som kan gi store vansker, men ikke i den grad at de karakteriseres som diagnose. Psykiske lidelser viser til at symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose [2].

Ut fra folkehelseundersøkelsen i Agder, er det 17,1 % som har høy skår på psykiske plager [3]. Fordelingen mellom kjønn viser en variasjon, da andelen for kvinner er 19,4 % og andelen for menn er 14,4 %. Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark (gjennomført da de var sammenslått fylke) viser en betydelig mindre andel som har psykiske plager, da 13,9 % har en høy skår [4]. Andelen for kvinner er på 16,1 % og andelen for menn er 11,3 %. I begge fylkene er det flere kvinner enn menn som sliter med psykiske plager.

‍

Tall fra Frivillighet Norge [1] viser at 78 % av den norske befolkningen er medlem i minst en organisasjon, og 48 % av befolkningen i minst to organisasjoner. I folkehelseundersøkelsen i Agder [2] vises det til at 31,4 % av utvalget av den voksne befolkningen har ukentlig deltakelse i organisert aktivitet, mens det i Vestfold og Telemark [3] er en noe lavere andel på 25,9 %. Det er ikke egne tall for Telemark da statistikken er fra perioden Vestfold og Telemark var et fylke.

Ifølge Norges idrettsforbunds rapport [4], var det 96 260 medlemmer i Agder Idrettskrets, og 130 946 i Vestfold og Telemark i 2023. Totalt i landet var det 1 862 007 medlemmer i idrettslag ved årsskiftet, og det var en økning på over 30 000 medlemmer fra 2022. Det hadde vært en oppgang i begge regioner på medlemstall det siste året, mens utviklingen de siste 6 årene viser en nedgang i medlemstall, som landet ellers gjennom koronapandemien. I begge regioner er 30 % av innbyggerne medlem i en idrettskrets. Dette er noe lavere andel enn antall medlemskap på landsbasis, som utgjør 34 %. I tillegg er en del organisert i bedriftsidrettslag,120 694 totalt i landet, hvorav 5878 i Agder, og 1984 i Vestfold og Telemark.

Ifølge tall fra levekårsundersøkelsen [5], var det en noe høyere prosentandel som var engasjert i frivillighet i Agder enn i Vestfold og Telemark (det finnes ikke tall for Telemark alene), og i landet generelt. Timeinnsatsen til de frivillige per år var atskillig høyere i Vestfold og Telemark enn i Agder, og i landet generelt. Dette betyr at flere er engasjert i frivillig arbeid i Agder, men de som er engasjert i Telemark bruker mer tid på frivillig arbeid enn de frivillige i Agder.

‍